Mitt utvekslingsår i Minnesota

Fikk en kommentar fra en leser, og tenkte jeg skulle ta meg tid til å svare på den nå :o) Jeg har vært veldig opptatt i det siste, og nå har forskjølelsen tatt meg.. igjen!

Først og fremst må jeg si at dette er noe jeg ikke angrer i det hele tatt på. Helt fra første dag har jeg hatt en bra stund, og jeg har hatt så mange opplevelser. 

Den første måneden vil jeg si var den jeg reagerte mest på, hvor jeg måtte bygge opp mitt eget nettverk. Man må finne seg venner og en sport å drive med utenom skoletid (det er veldig vanlig her i USA å drive med noe etter skolen) Det var vel gjennom kor og teater jeg fikk meg mest venner. 

Jeg har også tenkt veldig mye at når man først er i USA, så må man jo gjøre det MESTE ut av det. Jeg har vært i Chicago, Wisconsin, New York, Florida og på Hawaii. Når mamma&co kommer, så blir det New York og Washington. 

Det som jeg har merket med tiden, er hvor mye jeg har forandret meg. Man får et helt annet perspektiv på ting og tang når man er borte, og man setter mere pris på ting. Jeg ser tilbake på hvor jeg har snublet over tiden, og hvor mye jeg verdsetter familien og vennene mine. Bare det er noe som jeg synes er en helt fantastisk ting. Jeg lengter etter å snakke med dem nå, men å savne dem gjorde alt faktisk bedre! 

Jeg har ofte hørt folk si at de ikke hadde klart å dratt fra alt i et år, men jeg har heldigvis hatt veldig god kontakt med alle hjemme, og jeg tenkte at det er jo bare for et år. Etter det året, så er det tilbake til det vanlige. Jeg er også veldig heldig som har en veldig snill og omtenksom vertsfamilie som tar vare på meg, det har også gjort alt veldig mye lettere.

Jeg føler at jeg ikke har ord for å beskrive hvordan denne opplevelsen har vært. Utavdæsjælopplevelse, som man sier :o) Jeg husker da jeg sto på busstoppet og ventet på min første tur i den gule skolebussen, da det var homecoming, det første showet med teatret, thanksgiving, jul, spring break og snart prom og graduation. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har brukt setningen "Åh, det er akkurat som på film!" men en liten hemmelighet er at det er helt normalt. Det blir det samme vanlige. 

Fordelene mine etter å ha vært her er vel at jeg har fått et større utbytte med språket. Jeg føler at jeg har kommet meg veldig mye lengre, og at jeg er en mye mere selvstendig person.

Det eneste jeg har i sikte fremover er å fullføre videregående, hvor jeg har ett år igjen på musikklinja. Videre vet jeg ikke. Jeg har veldig lyst til å jobbe et år etter videregående, og så dra på en liten reise til Australia hvor jeg kanskje kan studere for 3 måneder? Eller så hiver jeg meg rett i studeringa, men det blir nok til Oslo jeg tar med baggen min da! Det er vanskelig å si :o) 

Jeg dro til USA med organisasjonen YFU (Youth for Understanding) Den anbefaler jeg!!

Og så en liten påminnelse, jeg har bursdag om toooo dager. Altså, 29. april :o)

Klem Amanda